sabrinah -
Hjem Add Om meg Kontakt

0

EN SLAGS EKSPLOSJON

Det hender med alle att man faller eller gr i noe. Men nr jeg skader meg p en eller annen mte s fr jeg mer verkende smerter rundt om i kroppen. Det er som en slags eksplosjon ? for eksempel visst jeg er med spiller fotball og jeg fr en hard ball i meg, det gir meg da ekstra smerter. Ogs det g i en kant p ett bor eller noe lignende. 

S visst jeg da en dag  har gym og fr en hard ball i meg, s fr jeg selvsagt kanskje vondt p (f.eks) foten - og da er foten det punktet der eksplosjonen starter og gir meg mer smerter imens det sprer seg rundt p alle de stedene jeg pleier ha vondt daglig - selvsagt i forskjellig grad fra dag til dag. 

 

  • 0

    KONTAKT

    Kontakt meg gjerne for sprsml eller eventuelt annet ved legge igjen en kommentar i kommentarfeltet eller ved sende en e-post til: sabrinahavag@hotmail.com

  • 10

    MINE ML FOR DENNE UKEN

    God morgen! I dag er det jo, Mandag - noe som vil si at det er en ny uke, med nye muligheter. Og denne uken s skjer det ikke s mye stort utenom det vanlige, det eneste er vel bare at jeg skal en liten tur til Frde p Torsdag stramme strengen som egentlig skulle ha vre av i November i fjord! Ikke det at det er s stort det heller, skjer lite stort i mitt liv for si det snn, hehe. Men denne uken s tenkte jeg sette meg noen ml. Og mlene blir da ikke noe vanskelige med tanke p at jeg sliter med alt jeg gjr, men det er n en slags start da p en mte!

    ♥ F gtt minst to turer, eller f unnagjort to sm treningskter

    ♥ Snakke med lreren min om velge ut en ting p lekse planen (som er litt viktig for temaet vi holder p med i det faget elns.) og f den unnagjort gjort selvsagt

    ♥ Sette inn 2000,- kr i banken

    ♥ Finne p ett lite kort med lillebroren min eller moren min

    ♥ Passe p f i meg litt mer vske, og spise litt likevel jeg ikke har stort av matlyst


    📱Follow me onInstagram:@sabrinahavag&👻Snapchat:sabrina.havag

  • 26

    KONKURRANSE: UKENS BLOGG

    God Sndag til alle sammen! N tenkte jeg starte med en slags konkurranse, nemlig ukens blogg! Jeg kommer da til trekke ut en vinner p Tirsdagskveld som fr link til sin egen blogg under alle innleggene mine i en uke // ett eget innlegg med bilder fra bloggen og link - hva synes dere hres best ut?




    For pmelding s er det kun to enkle trinn.

    ♥) Flg meg p InstagramHER(direkte link) - flger du meg allerede fra fr gr du til punkt nr. 2.

    ♥) Kommenter at du er med, og HUSK ha med blogg navnet ditt nr du kommenterer slik at jeg lett finner bloggen din - skriv ogs gjerne kort om bloggen.


    📱Follow me onInstagram:@sabrinahavag&👻Snapchat:sabrina.havag

  • 16

    ALT FOR STOR EFFEKT P LIVET MITT

    ''Sykdommen'' min delegger jo, alt for mye av livet mitt dessverre. Den gjr det utrolig vanskelig for meg konsentrere meg nr jeg er p skolen, s jeg fr ikke yte mitt beste og heller s orker jeg ikke gjre leksene mine. Jeg har ogs mistet STORT av det sosiale p grunn av alle plagene jeg har. Det er s klart veldig trist, for jeg nsker klare yte mitt beste p skolen, noe som jeg ikke klarer n og det irriterer meg ogs utrolig mye. Jeg nsker ogs vre med andre, vre sosial - men jeg har nesten mistet alt av det sosiale. Jeg snakker s vidt med bekjente p sosiale medier lengre, og jeg er stort sett oppe p rommet mitt og slapper av fordi jeg er s sliten, trtt og har smerter som er av og p hele tiden.

    P grunn av plagene mine s har jeg ogs blitt deprimert, og det gjr det ikke akkurat bedre. Jeg er jo, en smilende, glad og omtenksom person og man legger stort sett ikke merke til at jeg har det vondt. Man kan jo, heller ikke se plagene mine, det er bare jeg som gr rundt og kjenner p de - s det er ogs utrolig vanskelig snakke til en person som ikke har de plagene mine fordi de kanskje ikke forstr. Og jeg vil, jo at folk skal forst meg og forst at det er tungt g rundt slik som jeg og mange andre gjr - men jeg kan selvsagt ikke forvente at de som ikke gr rundt slik som meg skal forst.


    📱Follow me onInstagram:@sabrinahavag&👻Snapchat:sabrina.havag

  • 36

    MY WATCH FROM EBAY

    Jeg er ikke normalt en person som er veldig glad i smykker, ringer, redobber og slikt - s bruker det derfor veldig sjeldent. Men her en dag i fjor fikk jeg veldig lyst p en klokke, s da svimpet jeg en liten tur innom EBAY her p nettet og fant denne, og er utrolig fornyd med den - og i tillegg betale jeg bare noe med tretti kroner s da er det ikke noe klage p! Link til klokken: <<HER>>

    Liker du EBAY? // Hva var det siste du kjpte p EBAY?


    📱Follow me onInstagram:@sabrinahavag&👻Snapchat:sabrina.havag

  • 30

    FREMSKRITT

    Da jeg ble syk var jeg mye til leger og snakket med mange, og da nsket jeg ikke prate stort. Hver gang hadde jeg med meg mamma eller pappa, og de satt ved siden av meg - og ble jeg stilt ett sprsml s sg jeg rett bort p en av de slik at de kunne snakke for meg. Jeg var overhode ikke noe glad i snakke, holdt det meste for meg selv. Men n som jeg har gtt til en lege etter en lege s fler jeg at jeg klarer g dit alene. Bare meg, jeg trenger ikke ha med meg noen.Det er jo, ogs mye bedre at det er jeg selv som snakker nr det handler om meg - for det er kun jeg som vet akkurat hvordan jeg har det. S jeg er virkelig glad for at jeg n klarer pne meg s mye mer og snakke for meg selv - det er ett godt steg p vegen faktisk!


    📱Follow me onInstagram:@sabrinahavag&👻Snapchat:sabrina.havag

  • 40

    JEG GIR OPP, MEN PRVER ALLTID IGJEN

    Jeg har gitt opp hpet flere ganger. Jeg gir opp, men deretter prver jeg igjen. Og det er kanskje jeg gir opp igjen, men jeg prver alltid igjen. Jeg kan ikke annet. Selv om jeg har hatt og av og til har ett nske om gi opp, kan jeg ikke - for hva med alle de som er rundt meg som er glade i meg og som kommer til savne meg - de kommer til sitte igjen her med mange sprsml, tanker og flelser som de ikke fortjener ha.Jeg kan gi opp i en liten periode, men prver alltid igjen -for hva annet er det gjre?

  • 36

    INGEN DIAGNOSE - FREMDELES SYK

    - ( Innlegget som jeg skrev i gr ble veldig langt, og jeg vurderte dele det i to deler, men det gjorde jeg ikke p grunn av at det p en mte var litt informasjon for dere om min kroniske sykdom - og derfor ble det i ett innlegg og ikke to. )


    Jeg har ikke ftt satt noen diagnose, og legene vil heller ikke gi meg noen diagnose siden de ikke finner ut av noe, men ogs fordi de synes jeg er for ung og derfor vil de ikke sette en diagnose slik at jeg ikke gir opp hpet. Men likevel jeg ikke har ftt noen diagnose, fordi jeg er for '' ung '' s er jeg fremdeles syk.

    Plagene mine er kroniske, i alle fall smertene - og derfor er jeg kronisk syk - selv om det ikke er satt en diagnose. Det er blitt sagt at det er kronisk - det er det jeg ar ftt hrt fra legen min og derfor sier jeg selv at det er kronisk.


    📱Follow me onInstagram:@sabrinahavag&👻Snapchat:sabrina.havag

  • 44

    MEG OG MIN KRONISKE SYKDOM

    Det hele startet vren 2014med en intens verkende smerte i venstre hndledd, der det ogs var vondt bevege p hnden og bruke den - s jeg trodde da at den var brukket, noe den heldigvis ikke var. Dette varte som regel i en uke, men det kunne ogs bli to uker. Og slik var det hver eneste mned, helt frem til slutten av august 2014.

    Nr vi kom til August forverret dette seg veldig mye. Jeg fikk mer smerter, ikke bare i hndleddet - men i hele kroppen. Smertene var verkende og av og p hele tiden, hver dag - selvsagt var noen dager bedre enn andre, men det var bare tilfeller. P grunn av smertene ble jeg da utrolig sliten og trtt, som da ogs gjorde slik at jeg fikk hodepine ofte som kunne vare hele dagen og av og til i flere dager p rad. Og p grunn av at jeg vart s sliten og trtt s kunne jeg sove hele dagen, og hele natta - men fremdeles flte jeg meg ikke mindre trtt enn det jeg allerede var. Jeg hadde ogs lite matlyst, og sleit med konsentrere meg.

    Nr kroppen min fungerte som dette skjnte vi jo, at det var noe som var galt - s vi kontaktet fastlegen min og jeg fikk tatt noen blodprver. Men der viste det ikke noe, som da ville si at jeg var ''frisk''. Senere fikk jeg en ny legetime hos en annen lege, og da ble det heller ikke funnet ut av noe, s jeg ble deretter sendt videre til sykehuset der jeg ikke fikk komme inn fr i slutten av Oktober. Og da dagen endelig var her, trodde jeg virkelig at vi skulle finne rsaken til plagene mine. Jeg tok nye blodprver, tok rntgen og ultralyd av hender og ftter, snakket ogs med en p den revmatologisk avdelingen og en lege p barneavdelingen. En hel dag p sykehuset ble det, og alt de fant ut av da var at jeg hadde D-vitamin mangel, s da begynte jeg selvsagt ta tabletter mot det, men det var heller ikke rsaken til plagene mine og jeg ble enda sittende der som ett irritert sprsmlstegn.

    Dagene fortsette, og jeg var omringet av store smerter rundt om i kroppen i ledd og muskulatur, hodepine, mye kvalme, enorm trtthet og slapphet. Dagene gikk derfor mest til avslapping, serier og til sove. Noen dager var til og med det dusje utrolig slitsomt for kroppen min, ogs det g opp trappa gjr meg litt sliten, men spesielt da jeg blir ndt til rydde rommet mitt - da kjenner jeg at jeg bde blir sliten og svimmel.

    Mange ulike typer av smertestillende ble ogs prvd for dempe de verkende smertene mine, men ingen av de hadde noen virkning pmeg. Det var bare en etter en ibux, paracet (eller annet), som ble slst vekk p en mte - men alt mtte prves.

    Videre kom vi ikke fr vren 2015 da jeg fikk timer hos en fysioterapeut, noe som jeg ikke synes noe om. Dette hadde jeg ikke bruk for, tenkte jeg for det var slik det fltes som. Men p den tiden hadde jeg ogs gitt opp stort, og skjnte ikke vitsen med dra til leger (osv.) lengre, s jeg valgte ta en pause fra fysioterapien. Nr sommeren kom ble jeg da sendt til psykolog der vi fant ut at jeg var blitt deprimert. Men det var ikke akkurat utforventa, for s klart blir en person som da har vre frisk hele sitt liv og plutselig blir kronisk syk deprimert.

    Videre gikk jeg til psykologen, selv om jeg egentlig hadde null nske om det, og vi fant ikke ut av stort mer da jeg s vidt sa noe. Har aldri vre en person som er s veldig glad til snakke og dele det jeg mener og tenker, liker heller mye bedre skrive. Litt etter hsten i 2015 fikk jeg da noen tabletter mot depresjonen, siden jeg bare for lengre og lengre ned p bunnen. Jeg var ganske deprimert, og hadde til og med drevet og skadet meg og fundert p ta mitt eget liv, flere ganger.

    N er det ca.2 r siden jeg ble syk,og det har vrt to lange r med mange tffe og slitsomme dager. Og jeg skulle virkelig nske jeg kunne legge til n at formen min har blitt mye bedre enn hva den var i starten, men jeg fler faktisk at smertene bare har forverret seg og blitt mer ''intense''. Og jeg skulle gjerne ligget hjemme i sengen min sove, slappet av og sett p serie enn mtte reise p skolen, eller gjre andre ting - for det mtte presse seg s mye, sliter meg ogs utrolig mye ut.

    Men jeg prver mitt beste med komme meg p skolen hver eneste dag, men noen dager blir jeg rett og slett bare ndt til droppe noen dager eller reise hjem. Dagene er vanskelige og harde, og det gr sjelden en dag der jeg er helt uthvilt og ikke har smerter. Men jeg fr bare fortsette med presse meg, og s hpe p det beste.


    Om det er noe mer dere lurer p s er det bare til sprre, eller kontakte meg p: sabrinahavag@hotmail.com

  • 24

    ''HVORFOR SLETTET DU DEN FORJE BLOGGEN DIN?''


    Det jeg skulle gjort var ta en pause, men en pause ble det ikke - jeg endte opp med slette bloggen min atter en gang. Men denne gangen slettet jeg den ikke p grunn av hva alle andre synes - for det kan jeg ikke tenke p, men fordi at det ble for mye for meg nr jeg da er syk og i den perioden da jeg slettet den var helt p bunnen. Jeg mistet glede i alt da jeg var p bunnen, og en dag sa det stopp der jeg da endte opp med slette den. Men n er jeg som sagt tilbake, og klar for en ny start.


    📱Follow me onInstagram:@sabrinahavag&👻Snapchat:sabrina.havag

  • 2

    JEG VALGTE SLETTE BLOGGEN IGJEN

    Hver eneste av bloggene jeg har hatt har jeg slettet, men den siste bloggen jeg hadde n trodde jeg rlig talt jeg ikke kom til slette s fort som den ble, siden jeg fikk ut tankene mine - men det er jo, ogs mange flere mter f ut tankene sine p. Men jeg valgte likevel slette bloggen og holde tankene mine inne i hode mitt igjen - der ingen kunne hre dem.


    📱Follow me onInstagram:@sabrinahavag👻Snapchat:sabrina.havag

  • 16

    LITT INFORMASJON OM MEG

    God morgen! Jeg har da tidligere hatt mange blogger, startet vel omkring da jeg var ti r gammel, men har alltid gitt meg p det og slettet bloggen - selv om det har vre en slags hobby for meg de to siste gangene jeg blogget. Men n er jeg tilbake, enda en gang og skal fortelle litt kort om meg selv. Jeg er da en fjorten r gammel jente med navnet Sabrina, og jeg er kronisk syk og sliter med depresjon (tenker skrive mer om det i ett eget innlegg) - men ellers utenom det (som folk har beskrevet meg) er jeg en blid og omtenksom person som er veldig glad i skrive, fotografere, trene og tegne.

    Hvis det er noe annet dere lurer p om meg s er det bare til stille sprsml, enten i kommentarfeltet eller epost: sabrinahavag@hotmail.com


    📱Follow me on Instagram: @sabrinahavag 👻 Snapchat: sabrina.havag

  • 10

    VELKOMMEN TIL MIN BLOGG



    Mitt navn er Sabrina, og jeg er en fjorten r gammel jente. Jeg skriver om hverdagen min, om plagene mine som har forandret livet mitt, fotografier og egentlig bare om det som faller meg inn. For kontakt: sabrinahavag@hotmail.com


    📱Follow me on Instagram: @sabrinahavag👻 Snapchat: sabrina.havag

  • Sabrina H

    Velkommen! Mitt navn er Sabrina, og jeg er en femten r gammel jente som skriver om min hverdag med depresjon & som kronsiksyk. For kontakt Sabrinahavag@hotmail.com

    Kategorier

    Arkiv

    Siste innlegg

    Design og koding: Ina Anjuta



    hits