MEG OG MIN KRONISKE SYKDOM (sabrinah)
Hjem Add Om meg Kontakt

44

MEG OG MIN KRONISKE SYKDOM

Det hele startet våren 2014 med en intens verkende smerte i venstre håndledd, der det også var vondt å bevege på hånden og bruke den - så jeg trodde da at den var brukket, noe den heldigvis ikke var. Dette varte som regel i en uke, men det kunne også bli to uker. Og slik var det hver eneste måned, helt frem til slutten av august 2014.

Når vi kom til August forverret dette seg veldig mye. Jeg fikk mer smerter, ikke bare i håndleddet - men i hele kroppen. Smertene var verkende og av og på hele tiden, hver dag - selvsagt var noen dager bedre enn andre, men det var bare tilfeller. På grunn av smertene ble jeg da utrolig sliten og trøtt, som da også gjorde slik at jeg fikk hodepine ofte som kunne vare hele dagen og av og til i flere dager på rad. Og på grunn av at jeg vart så sliten og trøtt så kunne jeg sove hele dagen, og hele natta - men fremdeles følte jeg meg ikke mindre trøtt enn det jeg allerede var. Jeg hadde også lite matlyst, og sleit med å konsentrere meg.

Når kroppen min fungerte som dette skjønte vi jo, at det var noe som var galt - så vi kontaktet fastlegen min og jeg fikk tatt noen blodprøver. Men der viste det ikke noe, som da ville si at jeg var ''frisk''. Senere fikk jeg en ny legetime hos en annen lege, og da ble det heller ikke funnet ut av noe, så jeg ble deretter sendt  videre til sykehuset der jeg ikke fikk komme inn før i slutten av Oktober. Og da dagen endelig var her, trodde jeg virkelig at vi skulle finne årsaken til plagene mine. Jeg tok nye blodprøver, tok røntgen og ultralyd av hender og føtter, snakket også med en på den revmatologisk avdelingen og en lege på barneavdelingen. En hel dag på sykehuset ble det, og alt de fant ut av da var at jeg hadde D-vitamin mangel, så da begynte jeg selvsagt å ta tabletter mot det, men det var heller ikke årsaken til plagene mine og jeg ble enda sittende der som ett irritert spørsmålstegn. 

Dagene fortsette, og jeg var omringet av store smerter rundt om i kroppen i ledd og muskulatur, hodepine, mye kvalme, enorm trøtthet og slapphet. Dagene gikk derfor mest til avslapping, serier og til å sove. Noen dager var til og med det å dusje utrolig slitsomt for kroppen min, også det å gå opp trappa gjør meg litt sliten, men spesielt da jeg blir nødt til å rydde rommet mitt - da kjenner jeg at jeg både blir sliten og svimmel. 

Mange ulike typer av smertestillende ble også prøvd for å dempe de verkende smertene mine, men ingen av de hadde noen virkning på meg. Det var bare en etter en ibux, paracet (eller annet), som ble sløst vekk på en måte - men alt måtte prøves.

Videre kom vi ikke før våren 2015 da jeg fikk timer hos en fysioterapeut, noe som jeg ikke synes noe om. Dette hadde jeg ikke bruk for, tenkte jeg for det var slik det føltes som. Men på den tiden hadde jeg også gitt opp stort, og skjønte ikke vitsen med å dra til leger (osv.) lengre, så jeg valgte å ta en pause fra fysioterapien. Når sommeren kom ble jeg da sendt til psykolog der vi fant ut at jeg var blitt deprimert. Men det var ikke akkurat utforventa, for så klart blir en person som da har våre frisk hele sitt liv og plutselig blir kronisk syk deprimert. 

Videre gikk jeg til psykologen, selv om jeg egentlig hadde null ønske om det, og vi fant ikke ut av stort mer da jeg så vidt sa noe. Har aldri våre en person som er så veldig glad til å snakke og dele det jeg mener og tenker, liker heller mye bedre å skrive. Litt etter høsten i 2015 fikk jeg da noen tabletter mot depresjonen, siden jeg bare for lengre og lengre ned på bunnen. Jeg var ganske deprimert, og hadde til og med drevet og skadet meg og fundert på å ta mitt eget liv, flere ganger.

Nå er det ca. 2 år siden jeg ble syk, og det har vært to lange år med mange tøffe og slitsomme dager. Og jeg skulle virkelig ønske jeg kunne legge til nå at formen min har blitt mye bedre enn hva den var i starten, men jeg føler faktisk at smertene bare har forverret seg og blitt mer ''intense''. Og jeg skulle gjerne ligget hjemme i sengen min å sove, slappet av og sett på serie enn å måtte reise på skolen, eller gjøre andre ting - for det å måtte presse seg så mye, sliter meg også utrolig mye ut. 

Men jeg prøver mitt beste med å komme meg på skolen hver eneste dag, men noen dager blir jeg rett og slett bare nødt til å droppe  noen dager eller reise hjem. Dagene er vanskelige og harde, og det går sjelden en dag der jeg er helt uthvilt og ikke har smerter. Men jeg får bare fortsette med å presse meg, og så håpe på det beste. 


 

Om det er noe mer dere lurer på så er det bare til å spørre, eller å kontakte meg på:  sabrinahavag@hotmail.com



  • 05.01.2016 kl.08:15
    Huff, kjære deg. Dette er det desverre flere som opplever. Altså at man blir kastet rundt fra lege til lege, og ingen av de finner noe galt. Det er klart at det er noe når man har slike smerter. Jeg gikk tilslutt til Volvat. Der var det rask og god hjelpnå få. Ønsker deg en god dag. Klemmer fra Kongsberg
    05.01.2016 kl.13:09
    Lykke til, søte deg!
    05.01.2016 kl.13:42
    Lykke til! :D
    05.01.2016 kl.15:04
    Norwegian Housewife: Dumt det med at man blir kastet til en ny lege og så en ny igjen og ikke finner ut av noe ja, slitsomt er det å. Så bra at du fikk rask og god hjelp! :) Ha en fin dag du å, og klemmer tilbake <3
    05.01.2016 kl.15:04
    Lotte: Takk Lotte! <3
    05.01.2016 kl.15:04
    Svef: Takk du, betyr mye. <3
    05.01.2016 kl.16:17
    Trist å høre :( Men hvordan kan du kalle det en kronisk sykdom når du ikke har fått vite hva det er for noe? Kan jo være noe som går over etter noen år, mens en kronisk sykdom varer hele livet... Får håpe du får skikkelig hjelp, og at de finner ut hva som kan være problemet snart! God bedring :)
    05.01.2016 kl.16:20
    ingrid: Jeg sier det er kronisk på grunn av at legen min har sagt at det er kronisk. Smertene mine er jo, kroniske så jeg vil si at jeg er kronisk syk, og dette kan vare hele livet - hvem vet? Håper bare ikke på det selvsagt. Tusen takk for både god bedring og for at du la igjen en kommentar på bloggen min. :)
    05.01.2016 kl.16:51
    Lykke til :) Jeg har kronisk urinveisinfeksjon :(
    05.01.2016 kl.16:52
    Vanessa Lauvås: Åå, er dessverre så mye unødvendig vondt i denne verden. Unner deg, og heller ingen andre det. Og takk Vanessa. :)
    05.01.2016 kl.17:10
    Huff kjære deg! ♥ Jeg håper virkelig du blir bedre en gang, og at legene får ræva i gir og finner ut hva det er. Blir så trist hver gang jeg hører om og leser om slike saker, for dessverre er ikke helsepersonellet i Norge godt nok utdannet til å finne ut av slike spesielle saker. Jeg blir faktisk litt sint!

    Håper alt er bra med deg vennen! ♥ Du er virkelig sterk som tør å dele denne historien, jeg er stolt av deg! ♥
    05.01.2016 kl.17:22
    Uff, så utrolig trist å lese! Håper virkelig du blir frisk <3
    05.01.2016 kl.17:32
    Sakkars deg :-(
    05.01.2016 kl.18:05
    uff.. du er flink <3
    06.01.2016 kl.15:25
    Maren Thjømøe: Helt enig i det om helsepersonellet i Norge, de skulle ha tatt mer tak i ting - blir sint selv.
    Tusen takk søte deg for kommentaren, og for at du synes jeg er sterk og for at du er stolt av meg - betyr mye! <3
    06.01.2016 kl.15:25
    Elise Kristiansen: Takk Elise. <3
    06.01.2016 kl.15:25
    Marielle: Det går nå som det går. ;)
    06.01.2016 kl.15:25
    Benedicte Arntzen: Takk Benedicte <3
    06.01.2016 kl.16:17
    stå på! <3 kjempe fin blogg du har!
    06.01.2016 kl.16:32
    Anonym: Takk! <3
    07.01.2016 kl.02:41
    Jeg håper de finner ut av hva det er og at du blir frisk. Vet du ikke hva det kommer av heller? Har du skadet deg i hånda?
    07.01.2016 kl.08:38
    brasilfrue: Hånden har ikke våre skadet nei, det bare plutselig kom intense verkende smerter i hånden, der det også var vondt å bevege den - så man skulle jo, tro at den var brukket eller noe - men det er den ikke, så jeg vet ikke hva det kommer av nei.
    07.01.2016 kl.11:36
    Hei da titta jeg innom her, virkelig flott at du er åpen om din tilstand =) Stå på.
    07.01.2016 kl.20:24
    Weronica: Hei, så kjekt! Takk! :)
    Ei jenta
    07.01.2016 kl.22:15
    Hei, stå på! Og BTW korleis bler man deprimert?Bare lurer😄,liker bloggen din💗
    07.01.2016 kl.22:18
    Ei jenta: Hei til deg å, tusen takk! <3 Deprimert kan man bli av mange ulike grunner da - i mitt tilfelle ble jeg jo, det på grunn av at jeg var frisk og så plutselig ble syk og tenkte mye negativt da, så da ble jeg deprimert og kom inn i en ond sirkel.
    Sofia
    07.01.2016 kl.22:35
    Det høres ut som du kan ha fibromyalgi.

    Det er kroniske muskelsmerter.Les litt om det på nettet.Ønsker deg god bedring!
    07.01.2016 kl.22:36
    Sofia: Ja, det er det jeg og familien min tror jeg har på grunn av at flere i slekt har det - så jeg vet allerede utrolig mye om det! Tusen takk Sofia! <3
    Amalie
    07.01.2016 kl.23:06
    Lykke til videre❤️ Liker bloggen din❤️❤️
    07.01.2016 kl.23:06
    Amalie: Tusen takk Amalie! <3
    07.01.2016 kl.23:26
    Huff, dette var ikke kjekk lesing. Håper du får en diagnose snart og at de finner noe som kan hjelpe deg å bli bedre!
    07.01.2016 kl.23:27
    Marita: Ja, jeg også. Tusen takk for at du tok deg tid til å legge igjen en kommentar på min blogg. :)
    07.01.2016 kl.23:43
    Stå på, og ta godt vare på de gode dagene. Smerter som er kroniske og venting på diagnose er noe herk.. Ventet selv i to år før jeg var så "heldig" å vite hva som var galt.. Det var en lang og hard prosess der de fleste prøvene og viste at jeg var liksom helt frisk. Har heldigvis blitt bedre nå 2år etter jeg fikk påvist leddgikt, men det er likevel rimelig ustabilt. Smertene og utmattelsen er ikke lenger konstant men de dagene kommer og går i periodevis. Tar en dag om gangen og prøver å ikke overkjøre meg selv de dagene som er bra. Aldri gi opp og lykke til videre, håper inderlig du snart får noe svar.. Lettere å forholde seg til enn å bare gå på vent og ikke vite. Klem fra meg ☺
    07.01.2016 kl.23:55
    Treningstheus: De gode dagene skal alltid bli tatt godt vare på. :) Ja, herk er det dessverre. Godt å høre at du har blitt bedre. Lykke til videre med deg å <3 Tusen takk, klem tilbake fra meg <3
    08.01.2016 kl.13:59
    Oi! Stakkars deg :-( det høres helt jævlig ut. Har du blitt utredet for fibromyalgi eller noe annet hos revmatolog? Håper virkelig de finner ut hva det er så du kan få skikkelig behandling! Klem <3
    08.01.2016 kl.15:25
    Frida: Ja, jævlig er det dessverre. Ikke utredet for noe nei, men vi tror at det er fibromyalgi grunna noen i slekta har det. Klem tilbake! <3
    Sara
    08.01.2016 kl.18:26
    Så forferdelig! Å være deprimert suger skikkelig:( Jeg ønsker deg lykke til og håper de finner ut av det snart❤
    08.01.2016 kl.18:26
    Sara: Ja, det gør det. Tusen takk Sara! <3
    08.01.2016 kl.18:47
    Høres ikke greit ut nei :( Jeg går igjennom det samme. Har det i mange år nå. Byttet mange leger og vært igjennom en berg- og dalbane av prøver, tester og timer til lege. De tror det kan være fibromyalgi det er jeg har. Men de vil ikke si det sikkert. Og de vil ikke sende meg på MR og det som er fordi det er ikke prosedyre for dette med muskelsmerter. Så da er det liksom, javel, jeg er frisk, men ikke frisk. Men de vil ikke finne det ut heller. Så skjønner godt hva du går igjennom :/ Er så lei helsevesenet.. Og nå koster det meg jobben min.. Siden jeg ikke klarer å jobbe som kokk lenger pga store smerter. Så må jeg finne noe annet å gjøre, så skal gå skole, men likevel så er det litt kjipt :/
    08.01.2016 kl.18:50
    Søtmonsen ): Åå huff da. De burde finne ut av det, og ta mer tak i det - for man kan ikke gå rundt slik som dette! Skjønner godt at du er lei helsevesenet, det er jeg selv.
    Åå skikkelig dumt at det koster deg jobben din på grunn av smertene - skjønner godt at det er kjipt - for det ødelegger så mye å gå rundt slik! Får håpe de finner ut av det! :)
    08.01.2016 kl.22:19
    Huff, håper det blir bedre i nærmeste fremtid. God bedring <3
    08.01.2016 kl.23:22
    Anonym: Takktakk! <3
    09.01.2016 kl.08:02
    Lykke til❤️liker bloggen din💞
    09.01.2016 kl.20:22
    Anna & Emma: Tusen takk dere! <3



    Kommenter her
    Tilkomstgruppen
    Design og koding: Ina Anjuta
    hits