sabrinah -
Hjem Add Om meg Kontakt

0

EN SLAGS EKSPLOSJON

Det hender med alle att man faller eller gr i noe. Men nr jeg skader meg p en eller annen mte s fr jeg mer verkende smerter rundt om i kroppen. Det er som en slags eksplosjon ? for eksempel visst jeg er med spiller fotball og jeg fr en hard ball i meg, det gir meg da ekstra smerter. Ogs det g i en kant p ett bor eller noe lignende. 

S visst jeg da en dag  har gym og fr en hard ball i meg, s fr jeg selvsagt kanskje vondt p (f.eks) foten - og da er foten det punktet der eksplosjonen starter og gir meg mer smerter imens det sprer seg rundt p alle de stedene jeg pleier ha vondt daglig - selvsagt i forskjellig grad fra dag til dag. 

 

  • 16

    ALT FOR STOR EFFEKT P LIVET MITT

    ''Sykdommen'' min delegger jo, alt for mye av livet mitt dessverre. Den gjr det utrolig vanskelig for meg konsentrere meg nr jeg er p skolen, s jeg fr ikke yte mitt beste og heller s orker jeg ikke gjre leksene mine. Jeg har ogs mistet STORT av det sosiale p grunn av alle plagene jeg har. Det er s klart veldig trist, for jeg nsker klare yte mitt beste p skolen, noe som jeg ikke klarer n og det irriterer meg ogs utrolig mye. Jeg nsker ogs vre med andre, vre sosial - men jeg har nesten mistet alt av det sosiale. Jeg snakker s vidt med bekjente p sosiale medier lengre, og jeg er stort sett oppe p rommet mitt og slapper av fordi jeg er s sliten, trtt og har smerter som er av og p hele tiden.

    P grunn av plagene mine s har jeg ogs blitt deprimert, og det gjr det ikke akkurat bedre. Jeg er jo, en smilende, glad og omtenksom person og man legger stort sett ikke merke til at jeg har det vondt. Man kan jo, heller ikke se plagene mine, det er bare jeg som gr rundt og kjenner p de - s det er ogs utrolig vanskelig snakke til en person som ikke har de plagene mine fordi de kanskje ikke forstr. Og jeg vil, jo at folk skal forst meg og forst at det er tungt g rundt slik som jeg og mange andre gjr - men jeg kan selvsagt ikke forvente at de som ikke gr rundt slik som meg skal forst.


    📱Follow me onInstagram:@sabrinahavag&👻Snapchat:sabrina.havag

  • 36

    INGEN DIAGNOSE - FREMDELES SYK

    - ( Innlegget som jeg skrev i gr ble veldig langt, og jeg vurderte dele det i to deler, men det gjorde jeg ikke p grunn av at det p en mte var litt informasjon for dere om min kroniske sykdom - og derfor ble det i ett innlegg og ikke to. )


    Jeg har ikke ftt satt noen diagnose, og legene vil heller ikke gi meg noen diagnose siden de ikke finner ut av noe, men ogs fordi de synes jeg er for ung og derfor vil de ikke sette en diagnose slik at jeg ikke gir opp hpet. Men likevel jeg ikke har ftt noen diagnose, fordi jeg er for '' ung '' s er jeg fremdeles syk.

    Plagene mine er kroniske, i alle fall smertene - og derfor er jeg kronisk syk - selv om det ikke er satt en diagnose. Det er blitt sagt at det er kronisk - det er det jeg ar ftt hrt fra legen min og derfor sier jeg selv at det er kronisk.


    📱Follow me onInstagram:@sabrinahavag&👻Snapchat:sabrina.havag

  • 44

    MEG OG MIN KRONISKE SYKDOM

    Det hele startet vren 2014med en intens verkende smerte i venstre hndledd, der det ogs var vondt bevege p hnden og bruke den - s jeg trodde da at den var brukket, noe den heldigvis ikke var. Dette varte som regel i en uke, men det kunne ogs bli to uker. Og slik var det hver eneste mned, helt frem til slutten av august 2014.

    Nr vi kom til August forverret dette seg veldig mye. Jeg fikk mer smerter, ikke bare i hndleddet - men i hele kroppen. Smertene var verkende og av og p hele tiden, hver dag - selvsagt var noen dager bedre enn andre, men det var bare tilfeller. P grunn av smertene ble jeg da utrolig sliten og trtt, som da ogs gjorde slik at jeg fikk hodepine ofte som kunne vare hele dagen og av og til i flere dager p rad. Og p grunn av at jeg vart s sliten og trtt s kunne jeg sove hele dagen, og hele natta - men fremdeles flte jeg meg ikke mindre trtt enn det jeg allerede var. Jeg hadde ogs lite matlyst, og sleit med konsentrere meg.

    Nr kroppen min fungerte som dette skjnte vi jo, at det var noe som var galt - s vi kontaktet fastlegen min og jeg fikk tatt noen blodprver. Men der viste det ikke noe, som da ville si at jeg var ''frisk''. Senere fikk jeg en ny legetime hos en annen lege, og da ble det heller ikke funnet ut av noe, s jeg ble deretter sendt videre til sykehuset der jeg ikke fikk komme inn fr i slutten av Oktober. Og da dagen endelig var her, trodde jeg virkelig at vi skulle finne rsaken til plagene mine. Jeg tok nye blodprver, tok rntgen og ultralyd av hender og ftter, snakket ogs med en p den revmatologisk avdelingen og en lege p barneavdelingen. En hel dag p sykehuset ble det, og alt de fant ut av da var at jeg hadde D-vitamin mangel, s da begynte jeg selvsagt ta tabletter mot det, men det var heller ikke rsaken til plagene mine og jeg ble enda sittende der som ett irritert sprsmlstegn.

    Dagene fortsette, og jeg var omringet av store smerter rundt om i kroppen i ledd og muskulatur, hodepine, mye kvalme, enorm trtthet og slapphet. Dagene gikk derfor mest til avslapping, serier og til sove. Noen dager var til og med det dusje utrolig slitsomt for kroppen min, ogs det g opp trappa gjr meg litt sliten, men spesielt da jeg blir ndt til rydde rommet mitt - da kjenner jeg at jeg bde blir sliten og svimmel.

    Mange ulike typer av smertestillende ble ogs prvd for dempe de verkende smertene mine, men ingen av de hadde noen virkning pmeg. Det var bare en etter en ibux, paracet (eller annet), som ble slst vekk p en mte - men alt mtte prves.

    Videre kom vi ikke fr vren 2015 da jeg fikk timer hos en fysioterapeut, noe som jeg ikke synes noe om. Dette hadde jeg ikke bruk for, tenkte jeg for det var slik det fltes som. Men p den tiden hadde jeg ogs gitt opp stort, og skjnte ikke vitsen med dra til leger (osv.) lengre, s jeg valgte ta en pause fra fysioterapien. Nr sommeren kom ble jeg da sendt til psykolog der vi fant ut at jeg var blitt deprimert. Men det var ikke akkurat utforventa, for s klart blir en person som da har vre frisk hele sitt liv og plutselig blir kronisk syk deprimert.

    Videre gikk jeg til psykologen, selv om jeg egentlig hadde null nske om det, og vi fant ikke ut av stort mer da jeg s vidt sa noe. Har aldri vre en person som er s veldig glad til snakke og dele det jeg mener og tenker, liker heller mye bedre skrive. Litt etter hsten i 2015 fikk jeg da noen tabletter mot depresjonen, siden jeg bare for lengre og lengre ned p bunnen. Jeg var ganske deprimert, og hadde til og med drevet og skadet meg og fundert p ta mitt eget liv, flere ganger.

    N er det ca.2 r siden jeg ble syk,og det har vrt to lange r med mange tffe og slitsomme dager. Og jeg skulle virkelig nske jeg kunne legge til n at formen min har blitt mye bedre enn hva den var i starten, men jeg fler faktisk at smertene bare har forverret seg og blitt mer ''intense''. Og jeg skulle gjerne ligget hjemme i sengen min sove, slappet av og sett p serie enn mtte reise p skolen, eller gjre andre ting - for det mtte presse seg s mye, sliter meg ogs utrolig mye ut.

    Men jeg prver mitt beste med komme meg p skolen hver eneste dag, men noen dager blir jeg rett og slett bare ndt til droppe noen dager eller reise hjem. Dagene er vanskelige og harde, og det gr sjelden en dag der jeg er helt uthvilt og ikke har smerter. Men jeg fr bare fortsette med presse meg, og s hpe p det beste.


    Om det er noe mer dere lurer p s er det bare til sprre, eller kontakte meg p: sabrinahavag@hotmail.com

  • sabrinah

    Skriv din profiltekst her

    Kategorier

    Arkiv

    Siste innlegg

    Design og koding: Ina Anjuta



    hits